|
FM SKYLDES KJERTELFEIL? Ja, så var å lese i Aftenposten den 27.2. 2001 ”Puls”, NRKs helseprogram, brakte likeså et innslag om overlegen på Vestfold sentralsykehus som opererte pasienter med diagnosen FM for forstørret biskjoldbruskkjertel.
Sykdommen som overlege Normann opererte for heter hyperkalsemi. Hyperkalsemi er kort fortalt at man har for mye kalk i blodet.
Blant de mange symptomene på FM, er at man finner enkelte områder i hjernen har en dårligere blodgjennomstrømming en hva som er normalt. Dette kan man blant annet se på CT og MR (man blir kjørt gjennom en vaskemaskinlignende sak som tar snittbilder av det som skal undersøkes. Om dette har sammenheng med vår konsentrasjonsevne og hukommelse, vites ikke)
Biskjoldbruskkjertlene produserer et hormon, PTH, som har med kalkomsetningen i kroppen å gjøre. Dette hormonet kan blant trekke kalk fra benmassen. Blir det noe galt i disse kjertlene, kan de produsere et lignende hormon som gjør at det blir for mye kalk i blodet.
Grensen for hyperkalsemi er 2,6 mmol/l i serum (blodvæske uten celler og blodplater med mer) Symptomene for øvrig har mange fellestrekk med FM, bl.a. nedsatt blodgjennomstrømming av hjernen.
Dessverre kan mediaomtalen misforstås, Kontakt med dr. Normann har klarlagt dette. Han mener ikke at hyperkalsemi er en årsak til FM, der i mot at mange kan ha fått diagnosen FM, mens de i realiteten lider av hyperkalsemi.
Kanskje du neste gang du er hos legen, burde be om at kalk i blodet ditt sjekkes. Er det dette som er årsaken til at helsen din har sviktet, så kan det gjøres noe med dette. Om du får tatt en slik prøve, vil vi sette stor pris på om du tok kontakt, slik at vi kanskje kan kartlegge omfanget av hyperkalsemi blant FM-pasienter.
SMERTEMEKANISMENE HOS FM-PASIENTER. Dr. Roland Staud har gjennomført en undersøkelse hvor han så forskjellen mellom FM-pasienter og friskes smerteopplevelse.
Hans utgangspunkt for undersøkelsen var at de kroniske smertene som er typiske for FM-pasienter blir koblet til allodynia (Allodynia er en smerteopplevelse av stimuli som normalt ikke skal gi smerte. red.anm.)
Studien ble gjennomført ved varmestimulans ved forskjellige tidsintervaller. FM pasientene opplevde smerte, utmattethet og stivhet 30 ganger høyere enn de friske. Undersøkelsen så spesielt på ”Wind-up” reaksjon. (selvforsterkende reaksjon).
Resultatene av undersøkelsen viste at FM pasienter viser en unormal ”opphoping” av smerte. Denne unormale sentrale smerteprosessen kan føre til en generell sensitivisering som kan være en viktig mekanisme i kroniske smerter.
FM er en generell muskelsmerte tilstand som er typisk bli verre ved fysisk aktivitet. Da fysisk aktivitet (trim) er kjent for at det skal aktivere kroppens eget smertedempende system (endorfiner med mer), hadde forskerne hypotesen at dette systemet ikke virker hos FM pasienter De sammenlignet derfor effekten av fysisk aktivitet og smerter hos FM pasienter og friske. Sammenlignet med de friske, viste FM pasientene en forlenget ettereffekt. Smertenivået var uforandret i hele 96 timer etter ”trimmen”.
Forskerne konkluderte med at FM pasienter har en ”wind-up” etter fysisk aktivitet som er unormal og er et resultat av den manglende smertedempingen som man ser hos FM'ere etter fysisk aktivitet (trim).
FM OG MENN, SAMMENLIGNET MED KVINNENES SYMPTOMER Dr. M: Yunus m.fl. har gjennomført en sammenligning mellom menn og kvinner med FM for å se det finnes forskjeller. 536 FM pasienter (469 kvinner og 67 menn) samt 36 friske menn ble undersøkt.
Resultatene viste at mange av symptomene var signifikant mildere eller mindre vanlige blant menn. Menn med FM har færre symptomer og færre ømme punkter- Sjeldnere ”vondt over alt”, utmatthet og irritert tarm.
FM OG ”HA DET BRA” Dr. R. Kaplan m.fl. har gjennomført en undersøkelse hvor man bruker et skjema for vurdering av livskvalitet (ha det bra) hos pasienter med FM sammenlignet med andre kronisk sykdommer.
594 deltagere med bekreftet FM diagnose gjennomgikk studien. Skjemaet som ble brukt i undersøkelsen har en skala fra 0,0 (for død eller tilsvarende av å være død) til 1,0 (for optimalt fungerende uten noen symptomer).
Resultatet av undersøkelsen viste at pasienter med FM landet på et gjennomsnitt på 0,559, hvilket var vesentlig lavere enn for pasienter i med de fleste andre kroniske sykdomskategoriene. Dette inkluderte bl.a. pasienter med hjertesykdommer, revmatiske sykdommer (leddgikt) og fremskredet kreft.
SMERTER OG ØMME PUNKTER. Dr. P.M. Nicassion m.fl. undersøkte betydningen av smerter, depresjoner og stress i forhold til ømme punkter.
111 pasienter med FM deltok i en utdypende undersøkelse av deres smerter, depresjoner og smertemønster.
Forskerne konkluderte med at ømme punkter har en sammenheng med generell smerte og smertemønster hos pasienter med FM. Ømme punkter reflektere ikke generelt psykologisk stress.
UNORMAL MIKROSIRKULASJON OG HUDTEMERATUR. Dr. M. Jeschonneck m.fl. har undersøkt temperaturen og blodgjennomstrømningen i huden over de ømme punktene på 20 FM pasienter og 20 friske. Undersøkelsen viste at det er sammentrekning i mikroblodårene med en lavere temperatur over de ømme punktene hos FM pasienter.
SMERTEFORSTREKENDE SIGNALSTOFFER HOS FM'ERE. Prof, Russell holdt foredrag i Oregon konferansen hvor han summerte opp kunnskapen om rollene til nevrokjemikalene (signalstoffer) i den smerteforsterkende prosessen som er ansvarlig for symptomene i FM.
Bakgrunnen for foredraget var informasjon i publisert medisinsk litteratur. Hans foredrag tok utgangspunkt i dagens kunnskap om smertetilstander som allodynia og den økte mengden smerteforsterkende og nedsatte mengden smertedempende signalstoffer hos FM'ere.
Fra foredraget har vi sakset: Tilstedeværelsen av bredt spredte smerter i FM, fikk forskere til tidlig å anta at sentralnervesystemet var involvert. Det mest dramatiske og bestående funnet av biokjemiske stoffer til nå, er det forhøyede nivået av substans P (SP) i spinalvæsken. Statistisk sammenheng av smertenivå og mengden SP i spinalvæsken over tid har støttet hypotesen om at SP bidrar til utviklingen av FM. Kroppens produksjon av SP øker ved perifer smerte på grunn av økt nervevekst faktor eller av økte mengder dynorphin (et annet signalstoff – nerveimpulsoverførende) Alle disse unormale tilstandene er dokumenterte i FM.
Mangelen på smertedemping kan være grunnet lave nivåer av signalstoffer som serotonin med mer Dette finner man hos FM pasienter.
Nøkkelen til hva som startet utviklingen av FM er ikke kjent, men det kan ha sammenheng skader på ryggmargen som nakkesleng med mer. Nedsatt blodgjennomstrømming i hjernen korresponderer med mengden SP i spinalvæsken. Ved skader på ryggmargen finner man forhøyet SP over skadestedet. Mange av de andre symptomene som for eksempel irritert tarm har man funnet blir influert av de samme biokjemiske signalstoffene.
OFFENTLIG ”GODKJENT”. Vi sakser fra Time Magazin,12. mars: ”Pasienter som lider av fibromyalgi pleide å bli fortalt at det var kun hodet det var noe galt med. Men ikke nå mer!” Artikkelen er forfattet av Dr. Ian K. Smith, kjent korrespondent for NBCs kjente ”Today Show”.
Artikkelen gjennomgår hva og hvordan FM arter seg og konkluderer med at nå taes vi på alvor og viser til en studie fra universitet i Alabama som viser at vi har redusert blodgjennomstrømming av hjernen. ”Ikke bare har pasientene vitenskapelig støtte for at de ikke er gale men legene har også god grunn til å ta pasientene på alvor”.
Står det Time, så må det være sant. Kjøp et nummer av bladet til legen din.
STRAMMERE KRAV FOR Å FÅ UFØREPENSJON. Mange har sikkert både hørt og lest dette i det siste. Men hva innebærer det egentlig?
Se det er det ikke lett å finne ut av. Søk i Lovdata og hos Sosial og helsedepartementet gir ingen svar.
Men, ifølge Aftenposten har sosialminister Guro Ingebrigtsen sendt nye og skjerpede krav til trygdedirektøren for å stoppe den voldsomme veksten i antall nye uføre. Hun krever samtidig bedre innsats og samarbeid mellom trygdekontorene og arbeidskontorene for å stoppe veksten i antall uføre. Hun krever blant annet at attføringstiltak skal som hovedregel være forsøkt før man innvilger uføretrygd. Alle med muskel- og skjelettlidelser under 45 år skal gjennomføre attføringstiltak. (og det er oss).
Vi som trodde at dette har vært et krav i loven i mange år…..
TENNER OG TRYGD. Folketrygdlovens §5.22 sier at personer som får medisinsk behandling for sykdom kan i visse tilfeller få dekket utgifter til tannbehandling hvis sykdommen/ behandlingen har medført vesentlig forringelse av tannhelsen.
Lidelser som kan gi grunnlag for bidrag er munntørrhet pga medisinbruk, strålebehandling eller sykdommer som f.eks. Sjøgrens syndrom, kroniske betennelser osv.
Mange med FM har Sjøgren, likeledes kan også mange med FM ha munntørrhet.
Gjengitt med tillatelse fra Redaksjonen i FM-Nytt 2001 |
