Omgivelsene må lære mer om fibromyalgi   Kvinner som lider av fibromyalgi kan rammes dobbelt på grunn av at omgivelsene rundt ikke har kunnskap om denne sykdommen og mistenker de som er rammet bare for å klage.   Fibromyalgi syndrom (FM) er en kronisk smertesykdom som rammer ca 3 prosent av norske kvinner. I Norge regner man med at det dermed nesten 140.000 som har denne sykdommen. Den hører inn under såkalte revmatiske lidelser, og blir av Verdens helseorganisasjon (WHO) betegnet som bløtdelsrevmatisme. Hovedsymptomene er smerter i muskulatur og ledd, såkalte «tenderpoints» (ømme punkter), tretthet, muskelstivhet, søvnforstyrrelser, kraftløshet, svimmelhet, hodepine, magebesvær, konsentrasjonsproblemer og en rekke andre plager.   Vet ikke hva som forårsaker sykdommen Forskningen har ennå ikke fullt ut klart å forklare hva som forårsaker sykdommen, men sannsynligvis skyldes det en forstyrrelse i det kompliserte samspillet mellom det perifere nervesystemet, og det sentrale nervesystemets smertesenter i hormonsystemet og muskulaturen. Det finnes i dag ingen behandling for fibromyalgi. Rehabilitering og enkelte behandlingsformer kan lindre symptomene og hjelpe den rammede med å finne måter å fortsatt kunne leve aktivt og fortsette i arbeide.   Påvirker hele livssituasjonen - Sykdommen påvirker hele den rammedes livssituasjon, og det er ofte svært vanskelig å utføre både dagligdagse ting og arbeid. Langtidssykemelding er vanlig, sier Monica Løfgren ved avdelingen for rehabiliteringsmedisin i Sverige, på bakgrunn av en doktoravhandling om fibromyalgi. Konklusjonen av undersøkelsen er at kvinnene fikk det bedre når de begynte å respektere seg selv og ikke føle seg «annenrangs» på grunn av fibromyalgien. Mange kvinner føler skam på grunn av at omgivelsene viser liten kunnskap om sykdommen siden den ikke kan «sees» på kroppen. Er du rammet, bør du for din egen del be dine omgivelser om å sette seg inn i hva du feiler. Få dem til å forstå et det er en reell sykdom.   «Gammel» sykdom Fibromyalgi er på ingen måter en ny sykdom, selv om den i de siste årene har blitt mer kjent. Den ble allerede beskrevet i romertiden. I 1843 påviste den tyske legen Froriep sammenhengen mellom generelle smerter og ømme punkter (tenderpoints) som i dag inngår i diagnosen. Etter dette «forsvant» diagnosen og lærdommen i mange år inntil den i 1966 ble gjenoppdaget av to kanadiske leger som satte diagnostiske kriterier basert på forekomsten av ømme punkter ved trykk. Først da ble det fart på forskningen, og i starten benevnte man lidelsen som fibrositt, inntil den i 1976 fikk navnet fibromyalgi. I lange tider slet pasientene med å bli godkjent i trygdesystemet, og først på 1990-tallet fikk man rettmessig krav på sykepenger om man ble rammet. Fibromyalgi kan ramme alle mennesker i alle aldre. Selv barn kan rammes. En israelsk undersøkelse viste at hele 6,8 prosent av barn i 9-15-årsalderen hadde fibromyalgi. Man antar at det samme gjelder i Norge.   Hva skyldes sykdommen? Det er flere spekulasjoner enn svar, men man tror at årsaken er sammensatt siden smertebildet varierer fra person til person. Man begynner bare å ane konturene av selve mekanismen som utløser smerten som gjerne starter med smerter på ett bestemt sted, noe som utløser smertesignaler i ryggmargen. Dersom smertene varer i flere år, vil ryggmargen bombarderes med smertesignaler som kan føre til forandringer i nervesystemet i ryggmargen og økt overfølsomhet for smerte. Den rammede får vondt nær sagt overalt på kroppen.   Kvinner rammer oftest Utløsende årsaker kan være ulike typer fysiske og psykiske påkjenninger som sykdom, fødsler, skilsmisse og andre traumatiske opplevelser. Hvorvidt sykdommen er arvelig eller ikke, er foreløpig bare spekulasjoner. De fleste som rammes er kvinner i alderen 25 til 55 år, og det er stadig flere som får diagnosen.   Hva kan du gjøre? Ved enkelte norske sykehus finnes det tilbud for fibromyalgipasienter som gir en kombinasjon av medikamentell behandling og ikke-medikamentell behandling. Det vanligste er å bruke sovemedisiner. Smertestillende har liten eller ingen effekt. Avspenning derimot ser ut til å ha en gunstig effekt. Det samme gjelder å trene lett i varmtvannsbassenger, være i passelig fysisk aktivitet og lære seg å mestre/tåle smertene. Norsk fibromyalgiforbund organiserer jevnlig smertemestringsgrupper lokalt.   Ta signalene på alvor Dersom du har gjentatte smerter på ett sted, skal du ikke overse dette, men kontakte lege. Disse «tannpinesmertene» kan være forløperen til fibromyalgi, og da er det på tide å sakke tempoet. Bli bevisst din egen helse, og ikke kjør deg selv for hardt. Blir du først rammet, kan dette bli en livslang affære du må slite med. Omkring fem prosent av de som mottar uføretrygd i dag, lider av fibromyalgi.   Artikkelen hentet fra allekvinner.no